PSIKOANALIZA DHE BUDDHIZMI ZEN
Per te vendosur ne relacion buddhizmin zen me psikoanalizen, duhet te analizojme dy sisteme, ku secili nga keto te konsistoje (te perbehet) nga nje teori e natyres njerezore (te veçantat e saj) dhe tjetra ne nje veprimtari me finalitet arritjen e mireqenies (ajo interiore, e brendshme).
Buddhizmi zen bazon ne vetvete racionalitetin dhe abstraktin indian, me qartesine e realizmit kinez. Edhe pse psikoanaliza dhe Zen manifestojne interesa te perbashkta persa i perket nayres se njeriut, dhe veprimtarive qe sjellin trasformimin e tij, diferencat ndermjet ketyre dy sistemeve duken me superiore nga analogjite e tyre.
Psikoanaliza ne fakt eshte nje metode shkencore, qe ne brendesi nuk eshte aspak fetare. Ndersa Zen eshte nje teori dhe nje teknike qe ka si qellim arritjen drejt "iluminimit", eksperience qe ne perendim eshte e konsideruar si diçka fetare, per mos te thene mistike. Psikoanaliza eshte nje terapi per semundjet e psikes, ndersa Zen eshte rruga per shpetimin shpirteror.
Buddhizmi zen ndihmon njeriun te gjeje nje pergjigje per pyetsorin me te thelle te ekzistences se tij, pergjigje qe esencialisht eshte identike me ate te tradites hebreo-kristiane, por qe nuk kundershton racionalitetin, realizmin dhe autonomine qe jane blerjet me me vlere per njeriun modern. Paradoksalisht, mendimi fetar i lindjes se larget shfaqet si me i pershtatshem per racionalizmin perendimor, aq sa nuk mund te jete mendimi fetar i vete perendimit.
|